Manus: Svein Gundersen, Marie Hafnor, Svend Erichsen,
bygget på sitater fra Ingeborg Refling Hagens lyrikk, biografi,
dagboksnotater og brev
Regi: Svein Gundersen
Lydbilde: Marie Hafnor, Svend Erichsen
Kostymer: Marie Hafnor, Svend Erichsen
Scenografi: Svein Gundersen
Produsent: Turnéorganisasjon for Hedmark,
i samarbeid med Hafnor/Erichsen og Kulturproduksjoner
På scenen: Marie Hafnor, Svend Erichsen

Forestillingen er støttet av Fritt Ord, SPENN og Turnéorganisasjonen.

 

Jeg foretrekker lyset

Jeg foretrekker lyset er en fortellerteaterforestilling om forfatteren Ingeborg Refling Hagen. Den hadde premiere på Hamar teater den 5. september 2020 og var på to ukers turne i Innlandet DKS i litteraturprogrammet for VGS. Forestillingen forteller om Ingeborgs liv og arbeid, og to unge skuespilleres møte med hennes diktning og tenking. Vi løfter fram hennes kamp mot fascismen og nazismen, og knytter hennes engasjement for menneskeverdet opp mot dagens politiske virkelighet.

I 2020, 75 år etter 2. verdenskrig kan man se likhetstrekk med tiden før krigen brøt ut. Vi ser fremveksten av høyrepopulisme, rasisme og voldelige, ekstremistiske og autoritære bevegelser over hele verden, enda en gang. Og selv om det til alle tider har blitt gjentatt at “vi må lære av historien” – gjør vi egentlig det? 

I forestillingen Jeg foretrekker lyset blir vi kjent med Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) som før krigen ble regnet som en av Norges mest anerkjente forfattere. Hun var den andre kvinnen til å motta Statens kunstnerstipend etter Sigrid Undset, og den yngste noensinne. I mellomkrigstiden advarte hun mot fascismens fremvekst, og skildret sosiale forhold i Norge som ellers ikke så ofte ble trukket fram. Under okkupasjonen ble hun en aktiv motstandskvinne, men ble til slutt tatt og sendt til Grini. Hun ble torturert og svevde i lang tid mellom liv og død. Etter krigen bestemte hun seg for å starte et opplysningsarbeid for å gi unge mennesker den kunnskapen hun mente vi behøvde for å hindre nye kriger og ny fremvekst av fascisme. 

Med bakgrunn i hennes og våre erfaringer stiller vi spørsmålene Ingeborg stilte og arbeidet med. Vi reflekterer rundt mantraene vi vokste opp med “Aldri mer fascisme, aldri mer rasisme, aldri mer krig” og “Vi må aldri glemme” og stiller spørsmål ved hva det egentlig betyr. Om vi egentlig lærer, om vi husker, og om vi gjør nok for å beholde og forbedre det som er godt i samfunnet vårt.

Publikum blir kjent med et utvalg av Ingeborg Refling Hagens forfatterskap, hennes liv og arbeid. Gjennom ulike grep knytter vi dette opp mot dagens politiske og økonomiske virkelighet, og viser at materialet er gjenkjennelig og aktuelt for unge mennesker i dag. 

I Ingeborgs diktning kan vi se at hun peker på de mørke sidene i mennesket som fører til menneskefiendtlighet. Men hun viser oss også hvilke sider mennesket har som kan overvinne disse kreftene. Hun ville gjøre oppmerksom på hvilke kunnskaper vi trenger for å ta de riktige valgene når det gjelder, etterpå kan det være for sent.

“Jeg foretrekker lyset,

da ser en faren stor,

men øyner håp i «ENHET»

og tror på hjertets renhet

som vil ett – – – –                              

                 LIV PÅ JORD”